Martin Luther King jr. vant i sin tid Nobels fredspris for sin legendariske tale, kalt «I have a dream», eller «Jeg har en drøm». Denne talen har fått enorm betydning for rettighetene til de undertrykte i USA, og regnes som et retorisk mesterstykke. King stod i spissen for borgerrettighetsbevegelsen. Han hadde en visjon om at like rettigheter mellom alle etniske grupper skulle fås til, uten at man skulle være nødt til å ty til vold for å nå målet.
Talen ble holdt foran Lincoln-monumentet i 1963, og ble hørt av over 200 000 mennesker. Det er liten tvil om at talen har hatt en enorm påvirkning. Siden 1963 har fokus på menneskerettigheter økt, og langt ifra bare i USA. Selv om det fremdeles finnes forskjeller å utjevne, har ting blitt langt bedre. Amerikanere med afrikansk bakgrunn opplever diskriminering i mindre grad enn tidligere, og likestillingen mellom kjønnene blir også bedre. I tillegg har hets mot LHBT-personer i større grad blitt et tabu.
Vi er ikke ferdig med å drømme
Selv om det er en vanlig oppfatning at verden går fremover, meldes det fra tid til annen om tilfeller som forhåpentligvis lar oss innse at det på verdensbasis fremdeles er en vei å gå. Nyhetsbyrået Reuters kunne for noen år siden rapportere at mørkhudede pasienter i USA i enkelte tilfeller mottok dårligere behandling for sykdommer enn hvite.
Saken dreide seg om pasienter med artrose i kne og andre kroppsdeler. Afro-amerikanske som ledd av sykdommen fikk sjeldnere de dyre smertestillende tablettene de hvite fikk, og denne saken var fra 2012. At slike skjevheter fremdeles forekommer er sjokkerende og trist, særlig med tanke på at Martin Luther King jr. var kjent for å synes at forskjellsbehandling innen helsevesenet var den verste formen for sosial ulikhet. Det er uansett enda godt at media tar tak i slike saker og hauser dem opp, slik at vi ikke glemmer dem med det første.
La det drømmes videre
I Norge har vi også våre problemer. Lover og regelverk tar ikke alltid hensyn til individer, og det hender vi hører om tidligere flyktninger som på grunn av en eller annen klausul blir sendt ut av landet til tross for at de har hele familien sin i Norge. Visst har vi menneskerettigheter på papir, men det hjelper lite når lovverket har siste ord i slike saker. Heldigvis har vi kommet langt siden King talte, noe vi heller ikke må glemme.
Martin Luther King jr. hadde sin drøm; vår bør kanskje være at han ikke drømte forgjeves. Det gjorde han jo så absolutt ikke, men det betyr ikke at det ikke i dag er like viktig å stå opp mot urett som det var på hans tid.
