Et trygt sted å bo

I disse turbulente tider med pandemi, krig, og stadig nye kriser, har verden blitt mer uforutsigbar enn før. Det som er felles for alle på denne kloden, er at vi alle ønsker oss et trygt sted å bo. Dette er også en menneskerett – alle som lever i utrygghet har rett til å søke asyl i et annet land for å finne nettopp denne tryggheten ved å ha et sted å bo der man kan føle seg sikker.

Komfort for de som flykter

I Ukraina har det pågått en konflikt i åtte år, etter at den russiskvennlige presidenten ble tvunget til å flykte og ble erstattet av en mer vestvendt politiker. Det førte til at noen områder med mange russiske eller russisktalende innbyggere øst i landet forsøkte å løsrive seg og danne nye republikker under russisk beskyttelse. I den senere tid har konflikten eskalert, og nå har Russland som vi alle vet invadert Ukraina, noe som har ført til en stor og blodig krig. Dette har skapt en utrygg situasjon som har sendt millioner, de fleste av dem kvinner og barn, på flukt.

Når mennesker kommer til Norge som flyktninger, er det viktig at de blir godt tatt vare på. Regjeringen har varslet sine intensjoner om å hjelpe disse menneskene, men som vi alle vet er det bestandig personer i lokalsamfunnet som må trå til for å gi de som flykter trygghet og komfort. Hvem skal sørge for at flyktningene har tilpassede teppe soverom, en god seng, eller isolasjon fra lyder som vekke traumer fra krigen, om ikke de som engasjerer seg lokalt. Et teppe på soverommet kan kanskje høres ut som en liten ting, men som så mange andre flyktninger har forklart, er det ofte de små tingene som teller. Det er mange måter for nordmenn å vise at ukrainerne er velkomne i Norge, og det gjelder selvfølgelig også russere og hviterussere som flykter fra sine regimer.

Trygghet i hverdagen

Trygghet handler om så mangt, men ofte vil det handle om å gi flyktninger et ordentlig sted å bo der de også kan huske på sine ting og sin verden. Dette er tross alt en veldig fersk konflikt, og vi vet heller ikke hvor lenge krigen vil vare. Det er en viss mulighet for at en fredelig løsning kan finnes i løpet av kort tid, og det vil jo da bety at mange ukrainere sikkert vil ønske å vende hjem igjen.

Det beste vi gjøre er altså å sørge for at disse utsatte menneskene får en fin velkomst til vårt land, og så støtte dem så lenge som mulig mens vi venter på at konflikten skal få en løsning som gjør det mulig for dem å flytte hjem.