Daglig hører vi snakk om menneskerettigheter i ulike medier, og vi forstår vel alle hovedtrekkene i dette ordet. Men vet vi og forstår vi de mange fasettene som utgjør våre menneskelige rettigheter? Når man ser på offentlige diskusjoner og ikke minst på størrelsen av FNs definisjon av dette begrepet, er det nærliggende å tro at dette kanskje ikke er tilfellet. Derfor kommer vi her med en oppsummert gjennomgang av hva det er FN mener ethvert menneske burde ha rett på – og ikke minst hva man burde skjermes fra.
Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker
Det er kanskje overflødig å si, men det er likevel viktig å poengtere. Det er faktisk slik at alle, uansett religion, alder, kjønn, og hjemland har krav på et absolutt minimum for å opprettholde den menneskelige faktoren i livet. Dette er rettigheter som hjelper til med å justere på forholdet mellom samfunnet (staten) og den enkelte person som er en del av samfunnet.
Hvordan og hvorfor oppstod menneskerettighetene som definisjon?
Gjennom mange hundre år har mennesket tatt stilling til menneskets rettigheter, som historien viser er dette med varierende hell. Men da FN ble opprettet som institusjon i 1945, ble arbeidet med å sette disse rettighetene i system, påbegynt. Verdenskrigene hadde tydeliggjort behovet for klarere rammer for de forskjellige nasjonene, slik at både den lille mann i gata og maktutøverne i de mange landene kunne ha et visst begrep om hva disse rettighetene innebar. Forutsigbarhet for alle parter, kan man si, selv om det også gjorde at noen menneskegrupper kunne kreve mer enn de mottok på dette tidspunktet.
Rettighetene deles inn i to hovedgrupper
Klassisk deler man menneskerettighetene i to hovedkomponenter, for en enklere definisjon på de ulike typer behov menneskene har. Begge gruppene av behov utgjør til sammen det som er definert som menneskerettighetene.
- Politiske og sivile rettigheter. Dette betyr ytringsfriheten, likhet for loven, at man skal kunne leve uten overgrep og liknende.
- Kulturelle, sosiale og økonomiske rettigheter. Dette betyr at vi skal alle få dekket behov som regnes som grunnleggende, ha rett til utdannelse og en minimums levestandard, blant annet.
